There are many interesting processes that work on languages which contribute to their change over time. Prepositions (or postpositions, in other languages) quite commonly become glued to the beginnings or ends of words (or even the beginnings or ends of roots in words). They go from being prepositions to being pre- and postfixes, and in many cases quite regular, thus prepare and prescribe (or indeed, prefix) have the same suffix pre in the sense of before/prior to. In some cases, they continue to exist both as prepositions and prefixes, in others they survive only as prefixes.

I will focus mostly on prepositions here, because they are quite instructive in mapping words from Norwegian to Dutch. They basically correspond to syllables, even if not all syllables here listed are prepositions.

It has to be said also that just because the same word exists in two languages (as described by these translations), it might not mean the same thing. I've tried as much as possible to use words that correspond both in composition and meaning.

Now, I'm quite sure that encyclopedias have been compiled of this information, but I find it more fun to notice things myself than reading the encyclopedia. The cases you will see here are by no means an exhaustive list, merely the ones I have noticed (and can recall). You will discover your own patterns (and that, in my view, is quite satisfying).

Syllable translations

av -> af/van

avfall -> afval {garbage}
avhenge av -> afhangen van {to depend on}

av -> uit

avsette -> uitzetten {to expel}
kle av -> uitkleden {to undress}

bi -> bij

bidrag -> bijdrage {contribution}
bistå -> bijstaan {to assist}

for -> ver

forgå -> vergaan {to perish}
forlate -> verlaten {to abandon}

for -> voor

forbi -> voorbij {elapsed}
forberede -> voorbereiden {to prepare}
forekomme -> voorkomen {to occur}

het -> heid

mulighet -> mogelijkheid {possibility}
nødvendighet -> noodzakelijkheid {necessity}

-ig -> -ijk

mulig -> mogelijk {possible}
nødvendig -> noodzakelijk {necessary}

opp -> op

oppstå -> opstaan {to rise}

på -> op

påfallende -> opvallend {remarkable}
vente på -> wachten op {to wait for}

til -> toe

tillate -> toelaten {to allow}
tilstand -> toestand {condition}

u -> on

umulig -> onmogelijk {impossible}
utrolig -> ongelooflijk {incredible}

ut -> uit

utebli -> uitblijven {to fail to appear}
uttrykk -> uitdrukking {expression}

Consonant changes

I think most of these are pretty obvious, because the sound you hear is very similar, so it's more a spelling change than a sound change.

f -> v

falle -> vallen {to fall}
fare -> gevaar {danger}

k -> ch

makt -> macht {power}
vitenskap -> wetenschap {science}

kj -> k

kjenne -> kennen {to know}
kjøkken -> keuken {kitchen}

s -> z

svømme -> zwemmen {to swim}
synge -> zingen {to sing}
sønn -> zoon {son}

hv/v -> w

hvilken -> welk {which}
hva -> wat {what}
gevinst -> gewin {winning}
vinner -> winnaar {winner}

Vowel changes

The vowels are more substantial. Going from lyd to geluid is y to au in Norwegian phonology, which is pretty big. Dutch is packed to the brim with diphthongs (a single vowel that actually goes from one sound to another, like "au" or "ei", typically spelled with two letters), so there is a huge amount of these that you have to learn to match with their spellings.

e -> ei

egenskap -> eigenschap  {property/attribute}
kreativitet -> creativiteit {creativity}

i -> ij

bli -> blijven {to remain}
fri -> vrij {free}
tid -> tijd {time}

o -> oe

million -> miljoen {million}

u -> ui

bruk -> gebruik {use}

y -> u

fylle -> vullen {to fill}
fyre av -> afvuren {to fire off}

y -> ui

lyd -> geluid {sound}
tydelig -> duidelijk {clear}

æ -> ee

ærbødig  -> eerbiedig {reverential}
ære -> eer {honor}
ærlig -> eerlijk {honest}

ø -> eu

seriøs -> serieus {serious}

ø -> oe

prøve -> proef {test}
søke -> zoeken {to search}
øve -> oefenen {to rehearse}

å -> aa

gå -> gaan {to go}
måltid -> maaltijd {meal}
slå -> slaan {to hit}

Decoding

So how does it work in practice? If you're learning Dutch it won't take very long before you see the common word onwaarschijnlijk. At first sight it's a pretty scary word with crazy vowel combinations. But if you take the above list and work in the opposite direction you discover than you can split off on which is a negation. You now have something that begins with waar and since that is also a common word you probably already know that it means sann {true}. You also know that lijk is a common suffix that corresponds to lig (which is used in adjectives), so with the parts you have you can make usann-lig, which in all probability completes to usannsynlig {improbable, more literally: not-true-looks-like}. You check the context and confirm that it has to be an adjective, and that this meaning fits well.

As a matter of fact, this is exactly how I understood the word the first time I saw it. This is actually quite a good example, because it shows how you can do this with partial knowledge. There are two parts with perfect correspondence, on/u and lig/lijk. But waar is a different root from sann, and this I had to know about. I did not use schijn at all, because it didn't look like anything I knew. But I now know that it would have been a blind alley, because synlig {visible} does not correspond to schijnlijk (which is not even a word). schijnen means to seem, which I didn't know at the time.

A similar example is ongelooflijk = utrolig, where you need to know that geloof = tro {belief}, thus "unbelievable".

Now, you might think that trying to painstakingly work this out on paper sounds about as appealing as cleaning a warehouse with a toothbrush. But, of course, the point is that your brain does this to a great extent unconsciously. Sometimes you think you understand a word and you can't even figure out why, it must somehow have found an association that you're not conscious of.

Da er det faktisk noen som har sagt det vi alle har visst i lang, lang tid. Nemlig at TV2 nyhetene suger.

Disclaimer: For those of you bilingually impaired, I guarantee this text is actually quite brilliant. But translating would distort the tone and language, so I'm not going to. :P

Fikk denne i posten i dag, var så bra at jeg bare måtte ha den med her! TIHLDE er forøvrig en linjeforening på HiST..

TIHLDE HAR NAKNE DAMER!!!

Men, og det er alltid et men! For at vi skal få de til å komme til dere må dere alle hjelpe oss litt. Tihlde har nå satt ut et par tomme bruskasser rundt omkring på bygget. Disse står der for at dere skal få en anledning til å putte flaskene deres i disse kassene, fremfor å la de stå på pulter rundt omkring eller kaste dem i søpla. Dealen er som følger...

1) Panten for de flaskene som kommer inn fra kassene er øremerkede penger til sosialen. De pengene skal brukes til en ting, og bare en ting: På slutten av vårsemesteret samler vi alle pengene, stikker ned på Dreams og leier STRIPPERE!!! Så jo flere av dere som klarer å dra den late ræva si bort til kassene og legge fra seg flaskene sine der istedenfor å kaste de gjennom hele rommet og bomme på søppelkassa, jo flere strippere og bedre show får vi råd til. Og showet! Det blir selvfølgelig for dere!

2) De flaskene som havner utenfor kassene tilhører vaskedamene. Man kan si mye pent om vaskedamene våre og de holder det rent og pent rundt oss, men har du lyst til å se de strippe?

Enn så lenge er det begrenset hvor mange kasser som er satt ut, av den enkle grunn at vi ikke har flere kasser. Men fortvil ikke, det kommer flere. Det var flere kasser, men på mystisk vis begynte de å forsvinne. Vi kommer derfor til å bytte ut de bruskassene som står rundt omkring med kjedelige pappesker etter hvert, men inntil da, vær så snill! Du får ikke så jævlig mye igjen for å pante en stakkars bruskasse, men vi taper masse på at vaskedamene får alle flaskene som ikke havner i den bruskassa som ikke er der!

For øvrig så er det jo sånn at Tihlde er der for sine medlemmer og man skal nyte godt av å være medlem. Det vil derfor være en stor fordel for deg dersom du er medlem når du står der i køen utenfor og har buksa full av kontanter, klare til å putte de i nærmeste bh. Når du kommer til døra vil vi nemlig nappe mindre penger ut av lanken til de som klarer å vise frem medlemskort, enn fra de som ikke klarer det.

Er du ikke medlem ennå så kan vi informere om at du ikke trenger å banke opp noen for å få tak i medlemskortet deres riktig ennå. TIHLDE skal nemlig ha en NY INNMELDINGSFEST i januar, så alle som ikke kunne komme i høst får en ny sjanse til å skaffe seg sitt eget.

Tihlde er heller ikke snauere enn at de lar du, deg og dine skolevenner velge hvilke smekre babes som skal kle av seg i deres åsyn. Når tiden nærmer seg vil det bli lagt ut en poll på www.tihlde.org <http://www.tihlde.org/> hvor dere kan stemme på deres favoritt. Hvis du har lyst til å smugtitte alt
nå kan du finne utvalget her <http://www.dreams.no/gallery.htm>

Kos dere!

Har du noen gang fått et brev som faktisk er feiladressert men som du antar er til deg? De siste ti årene har jeg mottatt uttalige forslag til å forbedre stavelsen av navnet mitt. Da er det like greit å kalle det det det er, nemlig mobbing. Mobbing som alle skattebetalere er med på å holde ved livet. Det er vanligvis de statlige institusjoner som gjør de største tabbene, det er ikke måte på hvor kreativ man har lov til å være. Jeg syns det er rimelig å spørre seg: hvor mye hjernekapasitet trengs det til å taste inn 8 bokstaver etter hverandre uten å gjøre en tabbe? Den slags statlig mobbing burde ikke være akseptert, jeg kan foreslå en bonus til alle ansatte hvis korrespondanse ikke har mottatt en eneste klage i løpet av et år. Det ville i så fall oppmuntre folk til å gjøre en god jobb! I årenes løp har jeg samlet en del latterlige varianter, her er noen:

Matusiek

Metusiak

Matusiek

Matuseak

Metusiat - fra Mensa-filialen "Nei til EU"

Matosiek

Matysiat

Men skal man først tillate seg å feilstave folks navn så bør det i alle fall gjelde alle i like stor grad. Jeg har en aldri så liten mistanke om at det er de "vanskelige" navnene som har høyest strykprosent. Man bør heller oppmuntre folk til å feilstave alle navn like ofte. Har man først tatt det standpunkt at i en stat der demokrati og rettferd ofte vinner frem som fine idealer, er det ikke nødvendig å respektere folks navn, så la oss alle feilstave hverandres navn!

Er det noen som har fått med seg at den at den norske utgaven av "Ungkaren" går på Tv Norge for tiden? Nok et eksempel (i rekken på uendelig mange) av et tv konsept som blir utviklet i USA (ev. Nederland) og kjøpt/kopiert her hjemme. Hvor lenge siden var det vi så noe innovativt på norsk tv som faktisk var norsk (bortsett fra "Farmen", som er direkte pinlig)? Jeg husker "Norge rundt"... De siste årene har vi blant annet hatt "Hvem vil bli millionær", "Idol", "Big Brother" (thanks for nothing, Holland) og "Temptation Island". Alle var de tv konsept kjøpt i utlandet og reprodusert i Norge, oftest med lite imponerende resultater. Og "Ungkaren" er nå enda et program i rekken, som nok en gang ikke når opp kvalitetsmessig til originalen. For de som så noe av de første to sesongene sendt på Tv Norge, så antar jeg at man har lagt merke til hvor skikkelig programmet ble produsert. Selve kisen var rimelig attraktiv, hele opplegget rundt var imponerende med digre, flotte hus, masse blomster, passende belysning, interessant stemning og det hele. For meg personlig var ikke dette noen veldig stor tv hit, programmet var vel ment på andre enn meg hovedsaklig, men jeg må si jeg la meg imponere.

Men så kommer den norske utgaven da. Det første som slo meg var hvor lite stilig selve kisen var. En helt vanlig fyr, det er ingen ting som skiller ham fra de tusener på gata. Han virker neppe særlig glup, særlig galant. I det hele tatt må han vel være en nevø av Røkke for å i det hele tatt vekke oppmerksomhet. De to kisene fra originalserien var det rimelig bra klasse over, mens den norske kisen gir inntrykk av at de fant ham under en stein i skogen. Og da er det på sin plass å spørre: hvorfor i all verden kunne de ikke finne en mer passende ungkar?!?

Men det er ikke bare kisen som gjør et magert inntrykk.. da jeg så de to første sesongene som ble sendt, så var hele greia imponerende. Bygningene var gigantiske, med utsikt mot havet, med baseng, med alt man kan tenke seg, i ett ord galant. Og her hjemme ser det ut som de filmer episodene i en middels pen leilighet i Oslo. Kisen er ikke noe særlig å se (eller høre) på, damene er sånn halvveis interessante og resultatet er ganske dårlig sammenlignet med originalen. Jeg mener at skal man kopiere noe så bør kopien være minst like god som originalen..

Så da er det lov å spørre seg.. siden vi ikke er særlig gode til å kopiere, hvorfor insisterer vi på å gjøre det hele tiden?? Det å sende en serie man syns er god er vel og bra, men i det man aldeles ikke har forutsetning til å nå opp til den standarden, så er det like greit å nøye seg med originalen uten å kopiere den gang på gang, uten hell.